I dag har jeg egentlig ikke så mye å skrive. Livet går sin vandte gang med jobb, mat, House og sove. Er bare 17, snart 16, dager til jeg reiser nå!
Det er så uvirkelig og det går ikke opp for meg, og det kommer ikke til å gjøre det før jeg tar i mot Rikke og Andrèa når de kommer hjem fra Polen og skal tilbringe hele natten før jeg drar med å hylgrine og bare snakke.
Jeg går igjennom de trasige scenene i hodet mitt hver eneste dag. De trasige scenene er da alltså den 29./30. Juli da jeg må si hadet til alle sammen. Blir trist jeg bare tenker på det. Har en tendens til å tenke på det når jeg sykler til jobben om morgenen, så deler av turen blir litt risikabel med øynene fulle av tårer.
But, Cheer up girl! Er bare for et år!
Sweet home Alabama
Where the skies are so blue
Sweet Home Alabama
Lord, I'm coming home to you
Here I come Alabama
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Tror nok vi alle ser med skrek fram mot det å si farvel til alle her hjemme, men vi skal jo møte dem igjen neste år. ;)
Skal gå så bra skal du se (:
Legg inn en kommentar